Banklovkommisjonen avga en rapport 05.05.2010, NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I, med de første tilpasningene av pensjonslovene. Det er viktig å merke seg romertallet. Tallet angir at dette bare er fase 1 i forhold til det oppdraget Banklovkommisjonen har fått fra Finansdepartementet. Det er også viktig å merke seg at pensjonslovene, som de betegnes, ikke omfatter de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Hovedelementene i utredningen går på innføring av fleksibelt uttak av pensjon i alle pensjonslovene . Viktige elementer i høringen er:

- Uttak av pensjon samtidig med arbeid og videre opptjening av pensjon

- Regler for samtidig uttak av uførepensjon og alderspensjon

- Det blir ikke nødvendig å reforhandle pensjonsavtalene på nåværende tidspunkt

- Ingen endringer i forhold til folketrygd og folketrygdberegninger nå

- Ingen endring av innskuddssatsene på innskuddspensjon

- Seleksjonsfradrag ved tidlig uttak av foretakspensjon

- Lovendringene trer i kraft 01.01.2011, likevel slik at fleksibelt uttak av pensjon i foretakspensjon har virkning fra senest 01.06.i år. Utredningen er sendt på høring med høringsfrist 23.07.2010.

Fleksibilitet i uttak av pensjon

Banklovkommisjonen legger opp til en best mulig tilpasning til folketrygdens regler om fleksibelt uttak av pensjon ved at det skal være mulig å ta ut pensjon fra 62 år og samtidig fortsette å arbeide og ha opptjening i pensjonsordningen.

Det blir imidlertid ikke like stor fleksibilitet i pensjonsordningene som i folketrygden. Det ville være svært kostnadsdrivende om pensjonen skulle endres når som helst både i forhold til uttaksgrad og om det i det hele tatt skal være en utbetaling. Samtidig legges det opp til litt forskjellige varianter i innskudds- og ytelsesordninger og fripoliser når det gjelder hvor stor grad av fleksibilitet som kan tilbys. Dette gjøres ikke minst for å minimere administrasjonskostnadene knyttet til den foreslåtte fleksibiliteten. For ytelsesordninger gjøres dette også for å minimere den forsikringsmessige risikoen ved at den enkelte selv velger uttakstidspunkt.

Både for innskudds- og ytelsesordninger vil det være mulig å øke pensjonsgraden til 100 % på et hvilket som helst tidspunkt.

I ytelsesordninger og i fripoliser fra slike kan ikke en ytelse tas fra en forsikret. Har en person uførepensjon under utbetaling kan ikke denne stoppes selv om alderspensjon tas ut. For uførepensjon med fripoliserett vil det også være krav om utbetaling av uførepensjon dersom uførhet oppstår etter 62 år og før 67 år. Samtidig vil det ikke være i tråd med andre forslag fra regjeringen om arbeidslinjen om alderspensjon tas ut i full grad samtidig med at uførepensjon utbetales. Ut fra dette foreslås det at total alderspensjon/uføregrad ikke kan være mer enn 100 %.

Det er vanskelig å få på plass forsikringssystemer for utbetalinger særlig fra ytelsesordningene allerede fra 01.01.2011, og det legges derfor opp til en overgangsperiode for selskapene frem til 01.06.2010. Dette betyr at ett selskap kan tilby tidlig uttak kanskje fra nyttår, mens et annet selskap ikke kan tilby dette før 01.06.2010. Det vil dermed kunne bli avhengig av hvilket forsikringsselskap/hvilken pensjonskasse en person har sin tjenestepensjonsordning i, når pensjon kan tas ut.

Tilpasning til ny beregnet folketrygd

For å få på plass de mest nødvendige endringene til 01.01.2011 er flere tilpasninger ennå ikke foretatt. Det betyr at innskuddsgrensene i innskuddsordningene og beregnet folketrygd ytelsesordninger ikke er vurdert i denne fasen.

Det vil ikke være lett å lage en enkel og treffsikker modell for beregnet folketrygd som i dagens ytelsesbaserte ordninger, etter ny folketrygdsmodell. Det må derfor vurderes nærmere om dette i det hele tatt lar seg gjøre, eller om det må legges opp til alternative produkter.

Det hadde vært ønskelig å få økt satsene for innskudd i innskuddspensjonsordninger allerede nå. Samtidig mener Banklovkommisjonen det vil være nødvendig å se hvor store de bør være ut fra hvordan de nye ytelsesproduktene vil bli seende ut.

At det ikke skjer tilpasninger på disse punktene betyr at pensjonsavtalene ikke må reforhandles med kundene på det nåværende tidspunkt. Dette er en stor forenkling og kostnadsbesparelse for pensjonsleverandørene, når det nå legges opp til at tilpasningen til folketrygden kommer i to faser.

AFP

Ny avtalefestet pensjon (se artikkel i forrige utgave av Sparebankbladet) vil være slik at den gir et livsvarig tillegg til alderspensjonen. Det vil da kunne være naturlig å ta hensyn til AFP ved fastsettelse av tjenestepensjonen, eventuelt ved fastsettelse av fradrag hvis ytelsesbaserte ordninger skal fortsette som i dag. Samtidig er det en utfordring at ikke alle ansatte i en bedrift, og heller ikke ansatte i alle bedrifter, har krav på AFP. Banklovkommisjonen har derfor ikke vurdert behov for tilpasning av tjenestepensjonsordningene til AFP i denne omgang.

Informasjon igjen …

Det er oppstått et stort informasjonsbehov særlig knyttet til de årskullene som kan ta ut pensjon i 2011. Fristen for å søke om folketrygd fra 2011 er 01.08.2010. Ingen pensjonsinnretninger har i dag klar webbaserte løsninger for å gi svar til den enkelte på hva den kan ha rett til etter forslaget til nye lover (lovene er jo heller ikke vedtatt ennå). Det arbeides med at Norsk Pensjon skal kunne implementere visning av fleksibel uttak av pensjon etter hvert som dette tilbys fra de forskjellige pensjonsleverandørene.

I tillegg vil det bli et stort behov å gi kundene råd om hva de får i pensjon etter skatt. Foreløpig har ikke myndighetene tatt ansvar for å gi informasjon om dette. FNO har i sin høringsuttalelse om skattlegging av pensjonsinntekter (03.05.2010) anbefalt at Skatteetaten og NAV bør samarbeide om slik informasjon.

Neste fase i arbeidet

I fase 2 av Banklovkommisjonens arbeid vil blant annet følgende diskuteres:

- Tilpasning til folketrygd med nye knekkpunkt

- Nye produkter

- Tilpasninger i forhold til proposisjon høsten 2010 om ny uføretrygd i folketrygden

- Tilpasning av innskuddssatser til fremtidens produkter

- Vurdering av mobilitet, fripoliser og pensjonskapitalbevis

Det forventes at dette arbeidet vil ta ca. 1 år. Deretter forventes 2–3 år med implementering. I denne fasen må alle pensjonsavtaler reforhandles.

Det forventes videre forslag til endringer i etterlatteytelsene fra folketrygden, men det er ennå lenger frem i tid.